Papirforbruket øker!

Verdens papirforbruk er mer enn fordoblet på 20 år. I 1995 ble det produsert 275 millioner tonn papp og papir. I år 2010 forventer FN en produksjon på 440 millioner tonn. Det er store forskjeller i verden. I dag forbruker hver amerikaner 330 kilo papp og papir i året, en kineser 20 kilo, en afrikaner nøyer seg med 5 kilo, i Norge bruker du og jeg 186 kilo i året. Samtidig er det en kraftig velstandsutvikling i verden, ikke minst i det landet som huser over 20% av verdensbefolkningen. De tidligere fattige nasjonene trenger mer papir. Tror noen at forbruket vil reduseres i de rikeste landene? Trær er hovedråstoffet i papirproduksjonen. Blant annet er de store skogene i Nord-Amerika, Sovjet og Skandinavia viktige ressurser. I tillegg er det store eukalyptusplantasjer i Afrika og Sør-Amerika. Men vil dette holde i lengden når forbruket fordobles? I Hippo tror vi på resirkulering.

Gjenvinning av avfall sparer skogen. En gjenvinningsrate på over 50% hjelper godt, særlig i tillegg til stabilisering av forbruket. Men vi er ikke så optimistiske at vi tror på en stabilisering, vi er helt avhengige av tilgangen på nye fibre. Skal vi derfor fores av industridrevede plantasjer som utarmer jorda, eller finnes det alternativer?

Et nødvendig comeback?

I Mellom-Europa har de lenge vært bekymra for skogen, i Norge sover vi fortsatt godt om natta. I jakten på nye ressurser til papirindustrien, foruten returpapir, har mange kastet øynene sine på en gammel kulturplante: Cannabis sativa. Også kalt hamp. Bør den igjen dyrkes i stor skala? Før 1930 var hampplanta mye brukt til papir og forskjellige tekstiler. God holdbarhet og rivstyrke samt relativt lyse naturfibre gjorde den populær. For eksempel var Gutenbergs bibler og jeansen til Billy the Kid lagd av hamp. Fortsatt er hamp et viktig råstoff for papirindustrien i gamle Øst-Europa og Kina.

Hvorfor forsvant den?

På 30-tallet ble hampdyrking forbudt i USA. En koallisjon av næringsinteresser (tømmer, papir, legemiddel og kjemi) som følte seg truet av muligheten for industriell utnyttelse av hampen, bidro sterkt til forbudet. De skremte med mariuhanaspøkelset. Dyrkinga av hamp ble dramatisk redusert. I Europa fortrengte også nye råstoffer fra koloniene hampen, f.eks. jute og bomull, samt nye kunststoffer. Nyvinninger samt den moralske forargelsen over utnyttelse av hampens ruseffekt, overskygget plantas positive sider som jordbruksprodukt.

Hvor farlig er Cannabis sativa?

Siden 1982 har det vært ulovlig å dyrke hamp i Tyskland, i Norge har forbudet vært siden 1965. I frykt for at rusmiddelet THC skal utvinnes av plantene, bedre kjent under begrep som hasj og mariuhana. Imidlertid er hampplantene som kan bidra til papirindustrien og andre formål,såkalt THC-fattige. Det betyr at du må røyke noen lass hamp før rusvirkningen slår til. Produktene som framstilles kan heller ikke brukes til å ruse seg med. Faktisk har de THC-fattige hampplantene vært kjent siden 30-åra. Kan noen da med god grunn påstå at dette er planter som må være forbudt? Spørsmålet er vesentlig, hampen har noen usedvanlige fordeler.

Hvor fantastisk er hampen?

I følge tyske medier og landbrukseksperter har Cannabis sativa en rekke fordeler som jordbruksplante: den er meget motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer og trenger derfor ikke sprøyting den kraftige planta skygger slik at ugress ikke er en plage den fungerer som en jordforbedrer og trenger heller ikke gjødsling sjøl den fungerer utmerket i et vekselbruk, viktig for å forhindre monokulturer. Den vokser på nær sagt all grunn, bortsett fra sand og stein og er ikke avhengig av matjord. Det europeiske klimaet passer godt, den kan vokse fra Finland til Sicilia. I løpet av 100 dager blir hampplanta over 4 meter høy.

I EU har hampproduksjon høy status og innen EU gis det støtte til bønder som satser på dyrking av hamp, les her hva danske landbruksmyndigheter skriver om dette.

Hampen som ressurs

Et hektar med hamp gir like mye fibre som 4 hektar med skog. Hampen vokser opp i løpet av 100 dager. På plantasjene med hurtigvoksende eukalyptus, forøvrig korte fibre av semre kvalitet, tar det 7 år før høstinga kan skje. Det er raskt for trær! Et tre bruker ellers normalt 30-40 år til det er hogstmodent. Ett tonn hampfiber tilsvarer om lag 12 trær. Hamp er et mangfoldig råstoff som egner seg til mye annet enn papir. I sin tid ble det lagd hele 50.000 produkter av hamp. For eksempel kan vi presse ut olja og lage biodiesel, bruke de lange fibrene til tekstiler og de kortere fibrene og avfallet i papirproduksjon. Hamp er et godt erstatningsprodukt for bomull. I USA brukes faktisk 50% av alle pesticidene som brukes i landbruket, nettopp i bomullsproduksjon.

Hamp i papir

Hampfibrene er langt lysere og renere enn trefibrene, derfor er det unødvendig med kraftig bleking. Kjemikalieforbruket kan reduseres med 60-80%, det er også en betydelig energisparing i produksjonen. Hamppapir er dessuten meget aldringsbestandig. Gamle hampbøker har forlengst overlevd de første bøkene med papir lagd av tre. Hamp egner seg godt til å blande ut i resirkulert papir. De lange fibrene øker styrken i returmassen. Papir med hampfibre kan resirkuleres dobbelt så mange ganger som vanlig papir.

Er hamp det grønne alternativet i papirproduksjonen?

Fordelen hamp har som jordbruksprodukt, gjør det til et grønt alternativ. Men det er skjær i sjøen. Med all sannsynlighet vil også hamp bli utnytta industrielt i landbruket, det betyr monokulturer og intet vekselsbruk. Kanskje vil hampen legge beslag på god matjord, selv om det ikke er nødvendig. Hva er alternativet for å fore en sulten papirindustri? Hampen er dyr. Transporten er på grunn av volumet langt mer kostbar enn for tømmer. Nå finnes det heller ingen rasjonelle anlegg og maskiner for framstilling av hamppapir i stor skala. Men det er nok det enkleste å forandre på. Verre er det at hampen høstes i september, men skal forsyne en industri som går året rundt?! Den må tørkes og lagres nesten hele året... Nå kan vi også spørre oss om prisen på tømmer er riktig, verdsetter vi virkelig denne ressursen høyt nok?

Frislepp av hamp?

Hva vil konsekvensene være hvis det er fritt fram å dyrke THC-fattig hamp? Sannsynligvis få negative, men sterke krefter i Norge anser det som legitimering av "hasjplanta" og dette er grunnen til at det er vanskelig å nå fram med argumentene. Men er det et legitimt synspunkt hvis hampplanta har så voldsomme fordeler jordbruks- og ressursmessig? De positive konsekvensene kan vi bare gjette oss til. Tida får vise, folk må eventuelt få sjansen til å utvikle konsepter og løsninger som kanskje kan gi store miljø- og ressursgevinster. Vi for vår del føler at hampen, i hvert fall diskusjonen om den som en ressurs, bør få en sjanse igjen.

I store deler av Europa er de bekymret for den kraftige hogsten i skogene. Selv om dette ikke er akutt i Norge nå, kan det så absolutt bli akutt på verdensbasis med den utviklinga som er i papirforbruket. I store deler av verden er produksjonen av bomull i ferd med å bli et miljøproblem, bl.a. pga. den intensive bruken av pesticider. Derfor har vi et ansvar for å søke etter nye råstoffer. Hampen er dessuten en allsidig plante som kan benyttes til en rekke FORNUFTIGE formål.

Vi spør dere!

Vi ønsker IKKE å fremme bruk av hamp/cannabis/mariuhana som rusmiddel! Hippo er en bedrift ærlig opptatt av økologi og ressursbruk. Vi solgte tidligere brevark og konvolutter delvis basert på hamp. Salget var for lite til at vi kunne opprettholde lager av disse produktene i Norge. Vi har nå tatt inn bærenett produsert av hamp, da vi fortsatt mener at hampproduksjon og bruk av hamp i bl.a. tekstiler er miljøvennlig, sammenlignet med produksjon og bruk av tradisjonell bomull. Bærenettene kan kjøpes i vår nettbutikk.

Informasjonen i denne artikkelen er bygd på artikler i tyske medier, samt boka "Hanf" av Jack Herer. Finnes det feil eller mangelfulle opplysninger, kontakt oss gjerne. Er du uenig i argumentasjonen og vurderingene er vi meget takknemlige for å få e-post om dette.

Syns du det er galt å lage og selge bærenett av hamp? Send inn din mening.