Hva forteller miljømerkene?

Det er ikke gitt at hver enkelt av oss skal besitte nok kunnskap til å vurdere miljøkvaliteten til alle produkter. Derfor er det opprettet en rekke merkeordninger og miljømerkene er ment å hjelpe oss med å gjøre våre valg. Noen bedrifter har sågar laget sine egne merker for å framheve sine produkter og det gjelder også her å være kritisk. I denne artikkelen forsøker vi å gi litt informasjon om de merkene som er i bruk. Noen av merkene sier ikke noe om et produkts miljøfordeler overhodet, men er tatt med for informasjonens skyld. Du kan lese mer om den enkelte merkeordning ved å gå til deres hjemmesider, som du kommer til ved å klikke på overskriftene.

Svanen

Svanen er et nordisk miljømerke opprettet av Nordisk Ministerråd i 1989. Stiftelsen Miljømerking håndterer miljømerket Svanen i Norge. I løpet av årene har dette merket definitivt blitt en suksess, da 87% svarer at de kjenner merket. Stor innsats fra de forskjellige nordiske avdelingene har resultert i kriterier på en mengde områder. Innenfor kontorprodukter gjelder det alt fra kopimaskiner, trykksaker, papir til korrekturlakk. Svanen har vært - og er - omstridt. Finansielt er den, som de fleste andre merkeordninger, avhengig av at produsenter søker lisens, det har i mange tilfeller medført slappe krav, for eksempel kan papir klorblekes og PVC brukes som materiale. Varene med Svanen er kun mindre miljøbelastende enn andre varer på markedet, i mange tilfeller kan de fortsatt representere en for stor miljøbelastning til at de fortjener et miljømerke. Produkter av et helt annet materiale, eller en smartere miljøløsning, trenger ikke bli fanget opp av svanemerket. For Hippo er Svanemerket et minstemål. Vi ønsker å gi produktene våre miljøfortrinn utover Svanemerkets kriterier. Når Svanen merker 50% av produktene som miljøvennlige, velger vi ut de 10% beste av dem igjen. Eksempelvis får du både svanemerket og resirkulert papir fra Hippo.

Debio

Debiomerket har vært i bruk siden 50-årene, men ble først i 1986 tatt i bruk som offisielt merke for økologiske matvarer. Debio er norsk kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import av økologiske matvarer. Begrepet "økologisk" er beskyttet og matvarer kan bare omsettes som øklogiske når produsenten har godkjenning fra Debio.Mattilsynet har delegert myndighet til Debio for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge.

Max Havelaar

Organisasjonen, som står bak det opprinnelige merket, ble dannet 1988 i Nederland. Tilsvarende organisasjon ble opprettet 1997 i Norge. Merket skal være en garantist for at produkter som bærer merket kommer fra småprodusenter og plantasjearbeidere i utviklingsland som får gode handelsbetingelser, bl.a. pris og tryggere sosiale vilkår. I løpet av 10 år har produkter med dette merket fått god utbredelse. Det blir stadig flere produkter og produktgrupper som bærer merket og omfatter nå roser, kaffe, te, bananer, appelsinjuice, ris, sukker, sjokolade, kjeks og vin.

FSC

Forest Stewardship Council, FSC, er et internasjonalt nettverk som ønsker å fremme bærekraftig og etisk skogbruk. Ble etablert i 1993 og har hovedkontor i Bonn, Tyskland. FSC utformer kriterier og utsteder sertifisering til alle typer skog. Det kreves at skogdriften og tømmerhogsten skal skje innenfor lover og regler i det aktuelle landet, og at alle internasjonale regler og konvensjoner er fulgt opp. Skogsdriften skal bl.a. ikke true det biologiske mangfoldet eller finne sted i områder som tilhører urbefolkning. Merket har en sterkt økende utbredelse og omfatter bl.a. tømmer, produkter av tre og papir.

TCO

Dette er en global merkeordning ledet av TCO development - et heleid selskap av TCO (Tjänestemännens Centralorganisation, en av de største fagforeningene i Sverige). De har laget en videopresentasjon av TCO-ordningen som du finner på nettstedet deres. De har bl.a. laget kriterier (og merker) for datamaskiner og -skjermer, kontormøbler og mobiltelefoner. For kontormaskiner stilles det krav til påvirkning av arbeidsmiljøet som styrken på elektromagnetiske felt, bråk og varme. Maskinene må også innfri visse krav i forhold til ergonomi, energieffektivitet og økologi. Økologi gjelder både for produktet og hos produsenten, f.eks., er det visse løsemidler og brannbeskyttende stoffer som ikke kan brukes, og materialet i maskinen må lett kunne separeres for gjenvinning. TCO er et merke dere absolutt bør følge ved innkjøp av kontormaskiner, -møbler og mobiltelefoner.

Die Blaue Engel (Den blå engel)

Opprettet av myndighetene i Vest-Tyskland allerede i 1978, det eldste miljømerket i Europa. Symbolet er hentet fra FNs program for miljøvern (UNEP). Har utarbeidet kriterier og har merkede produkter som favner over et vidt produktspekter. Definitiv en inspirasjonsfaktor for Svanemerket, men kan i mange tilfeller - som for papir - stille andre krav enn dette. Engelen har i større grad enn Svanen vært mer opptatt av resirkulering og gjenbruk for de produktegrupper hvor dette er aktuelt.

MILIUEKEUR, nederlandsk miljømerke

Opprettet som en stiftelse i 1992 av myndighetene i Nederland. Samarbeider med Stiftelsen for Miljømerking og de andre europeiske miljømerkene. Ikke særlig utbredt i Norge.

EU-blomsten

Et miljømerke opprettet av EU i et forsøk på å lage et felles miljømerke for hele EU. Skal gjøre tyskernes Engel og hollendernes suksessrike merke overflødig. Kriteriene er i hovedsak bygd på samme prinsipp som Svanemerket. Administreres i Norge av Stiftelsen Miljømerking.

Bra Miljöval

Merket er utviklet av Svenska Naturskyddsföreningen. Naturskyddsföreningen har utarbeidet kriterier for elektrisitet, transport, kjemikalieprodukter til daglig bruk, tekstil, papirprodukter og dagligvarebutikker. Norges Naturvernforbund har benyttet seg av konseptet i Norge.

Energy Star

Et amerikansk merke, støttet av myndighetene, som stiller krav til hvor energigjerrige datamaskiner, skrivere og andre kontormaskiner må være. Stiller krav til lavt energiforbruk under hvilestilling, skjermslukker o.l. Bør absolutt være et krav ved maskinkjøp.

Grønt Punkt

Dette er egentlig ikke et miljømerke, men skal være et bevis på at det er betalt avgift til Grønt Punkt Norge for emballasje. Merket sier ingenting om produktets evt. miljøfordeler eller hvordan emballasjen skal kiledesorteres. Grønt Punkt Norge administrerer innkreving av avgift på vegne av mange materialselskaper som Emballasjeretur (tidligere Norsk Returkartong og Plastretur), Norsk Resy, Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning. Disse selskapenes oppgave er å sørge for at all brukt emballasje samles inn og gjennvinnes enten som nye materialer eller energi.

Gjenvinningspiler

Betyr som oftest at produktet kan materialgjenvinnes, ikke at det er resirkulert. På plastprodukter brukes pilene med et tall inni for å angi hvilken plasttype dette er, noe som i teorien skal lette kildesorteringen av avfallet.

Pandaen

Dette er IKKE et miljømerke, men kun et tegn på at produsenten/leverandøren gir provisjon av salget til WWF (World Wildlife Fund).

 

 

Skrevet av Hans Håvard Kvisle og Dag Elgethun