En kort historie om resirkulert papir
Den sveitsiske kunstneren Ernst Bonda hadde en visjon for papir. Istedenfor ny produksjon - benytte avfall - gjenbruksprodukt. 100% resirkulert papir med lukka vannkretsløp. På slutten av 1960-tallet ble det i Sveits for første gang produsert et papir kun av papiravfall - som til en viss grad kunne trykkes og skrives på.

Fram til da hadde returpapir bare hatt utbredelse blant produsenter av kartong og emballasje (bølgepapp). Produsenten, det sveitsiske firmaet Stoecklin, måtte dessverre stenge fabrikkportene i 1981 - som offer for børsspekulasjoner. Deres budskap var: 100% resirkulert papir, ingen avsvertning, et mest mulig lukka kretsløp for vannet. Kort etterpå kom tyskerne på banen. Papirfabrikken Steinbeis Temming lanserte sitt 100% resirkulerte papir. I motsetning til sveitserne tok de all tilgjengelig høyteknologi i bruk og fjernet sverten fra papiravfallet. Konkurransen med det hvite papiret var igang! Men først litt mer om hva resirkulert papir egentlig er.

Returpapir

I produksjonen av resirkulert papir brukes innsamla papiravfall. Det kalles returfibre. Det mange betegner som resirkulert papir kan være alt fra nærmest 0 til 100 % resirkulert, det avhenger av hvor stor andel returfibre som blandes i papirmassen. Er andelen returfiber lav, blir det ofte ikke opplyst at papiret inneholder returfiber! Som regel angis det idag hvilken prosentvis andel returfibrene utgjør av fibermengden, da dette idag normalt er positivt for salget. Innsamlet returpapir kan deles i fire hovedgrupper (egentlig er det snakk om over 30 forskjellige typer): Returfibre som går til brunt papir, emballasjekartong som går til produksjon av ny emballasjekartong (eksempel: pizzaesker), hvite avsvertingskvaliteter og drikkekartong. Hoveddelen av brunt returpapir er bølgepapp. Det brukes i pappesker og annen pappemballasje, papirsekker og kartong. I Norge produseres det ganske mye av brunt returpapir, f.eks. hos Peterson Ranheim. Hvitt returpapir deles opp i mange kvaliteter. Papiravfallet fra trykkerier og konvoluttfabrikker er svært populært og anvendelig. De kan levere returfibre av høy kvalitet i den betydning at det er trefritt papir og mye av det uten trykk. Husholdningene er en annen stor kilde. Papiravfallet derfra består mest av treholdig papir som aviser og en del tidsskrifter, men det er også noe trefritt papir som i reklamebrosjyrer og en del magasiner, eller papir inneholdende begge deler. Dette kalles avsvertningskvaliteter ("deinking-kvaliteter") fordi det er trykksverte på papirfibrene. På grunn av trykksverten og store forskjeller i sammensetningen av papiravfallet, er det teknisk vanskelig å benytte husholdningsavfall til produksjon av grafisk papir (kopi- og offsetpapir). Imidlertid klarer de tyske fabrikkene å benytte en stor andel husholdningsavfall i sin produksjon, fordi de har utviklet teknologi for dette.

Drikkekartongene

Drikkekartongene har siden 1994 blitt samlet inn for resirkulering i Norge. De utgjør tross alt en liten del av totalkvantumet, men inneholder lange, fine papirfibre som i utgangspunktet er et utmerket råstoff for bruk i nytt papir. Innsamling og gjenbruk av fibrene i drikkekartongene har blitt en symbolsak for kildesorteringen, fordi "alle" personer bosatt i Norge daglig er i kontakt med drikkekartonger! Kartongene er belagt med plastfolie og/eller aluminium som fjernes ved oppløsning i vann. Trykksverta sitter fast på folien som fjernes og dermed er det ikke behov for et avsvertingsanlegg. I produksjonsprosessen brukes det nesten ikke kjemikalier fordi det ikke er nødvendig at papirfibrene avsvertes for å gi et lyst papir, de er allerede lyse (i hvert fall var de det i melkekartongen!). Plastavfallet brennes for varmegjenvinning. Problemet er at mens melkekartongene tidligere kun inneholdt hvite fibere, så har norske meierier og andre kartongfyellere begynt å bruke kartonger med et brunt sjikt i midten. Dette medfører at den norske papirfabrikken, Hurum Paper Mill, som benytter fiber fra drikkekartongene, må redusere andelen returfiber i sine papirkvaliteter.

Produksjonen av avsvertet, resirkulert papir

Vi gir en summarisk gjennomgang av den mest kompliserte prosessen som inkluderer avsvertning. For ikke-avsvertet papir hoppes det over mange av prosesstrinnene, og utslippene og ressursbruken er enda mindre. Papirfabrikken Steinbeis Temming bearbeider råstoffet gjennom 16 prosesser. De viktigste er oppløsning av papiret, rensing og fiberbearbeiding. Sterkt forenkla kan produksjonsprosessen beskrives slik:
* Alt papiret blandes sammen i en beholder. Det er en "miksmaster" hvor papiret oppløses ved hjelp av vann, varme og bevegelse.
* Papirmassen går deretter gjennom flere renseprosesser hvor småstein, stifter, plast og andre fremmedlegemer fjernes. Slik fjernes alle innslag i returpapir utenom papirfibrene. Nå er det kun trykkfargen som må bort.
* I to avsvertningsanlegg tilsettes massen natronlut, hydrogenperoksyd (H202), såpe, vannglass (natriumsilikat) og kompleksbindere. Trykkfargen løsner fra papirfibrene.
* Luft blåses inn og såpebobler dannes. Massen sentrifugeres, såpeskummet med trykksverte kommer opp til overflaten og suges bort. Massen renses en gang til.
* I en tjukk grøt og under høy temperatur løses fibrene slik at papirmassen består av enda mindre partikler. Dermed er det mulig å få en rein og jamn overflate på papiret.
* Papirmassen, som består av 95 % vann, føres til papirmaskinen hvor mesteparten av vannet renner bort. Fibrene tørkes, overflatebehandles, ettertørkes, maskinglattes og rulles opp.
* Til slutt kuttes papiret i ruller eller ark.

Renseprosessen ved produksjon av resirkulert papir

Følgende renseprosesser foretas: Halvparten av vannet som brukes (totalt 16 liter pr. kg masse) er kun kjølevann og kommer ikke i kontakt med papirmassen. Vannet fra avsvertningsprosessen føres inn i et "fullbiologisk", som de kaller det, og mekanisk renseanlegg. Et varmegjenvinningsanlegg sørger for å varme opp vannet som skal inn i produksjonen og kjøle ned det som slippes ut. Ved fabrikken sparer de årlig energi tilsvarende 9000 tonn kull. I renseanlegget dannes det hele tida slam som er en blanding mellom dødt organisk materiale og bakterier. Slammet tørkes og brennes. Asken og støvet som samles i rensefiltrene til fabrikkens skorsteiner, blandes med sement og byggeavfall og brukes til veiunderlag.
Mange av de potensielle forurensningsproblemene ved resirkulering har fabrikken arva, f.eks. evt. skadelig innhold i trykksverta og klorforbindelser i papiret. Noen av disse stoffene følger papirmassen gjennom produksjonen og er i det ferdige produktet. Andre havner i avløpsvannet, men utslippene er langt lavere enn miljøkravene. Trykksverta behandles som spesialavfall og brennes i en ovn. Avgassene etterbrennes i et kraftverk. Lufta er nå så rein at det tilfredsstiller strenge, tyske krav til utslipp. Avfallet som er igjen inneholder visstnok "færre skadestoffer enn husstøv", men deponeres. Spillvannet fra produksjonen er en belastning på miljøet sjøl om tyske (mye strengere enn norske) miljøkrav overholdes. Innholdet av tungmetaller i spillvannet er riktignok ikke målbart høyere enn ved produksjon fra nye fibre. Belastningen fra utslipp av organiske stoffer til vann er - målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF) - 3,0 kg/tonn resirkulert papir. Det er en brøkdel av utslippet ved vanlig celluloseproduksjon. Likevel jobber fabrikken med planer om et "lukket kretsløp".

Ressurser som spares ved produksjon av resirkulert papir

Det oppnås en rekke fordeler ved å produsere papir av papiravfall. Den stigende mengden papiravfall fra husholdningene benyttes på en fornuftig måte. Steinbeis Papier klarer å lage 1000 kilo resirkulert papirmasse ut av 1100 kilo papiravfall. Søppelplassene spares for avfall. Kostnadene ved deponering unngås. Forbruket av verdifulle ressurser som vann, skog og energi reduseres. Dessuten minsker belastningen på miljøet fordi forurensninga til vann, jord og luft reduseres. Derfor er framstillingen av grafisk gjenbrukspapir økologisk fordelaktig framfor papir produsert av nye fibre fra tømmer. Det skyldes en mer miljøvennlig papirmasseproduksjonen. Å produsere papiret av cellulose-, mekanisk eller returpapirmasse er like ressurskrevende. Resirkulert papir som produseres i Tyskland og som er tilgjengelig via Hippo, blir ikke bleka med klor eller klorforbindelser. Det eneste som benyttes er hydrogenperoksyd. Det regnes som ufarlig å bruke. Øvrige kjemikalier som benyttes er godkjent av tyske helsemyndigheter brukt i papir som skal/kan ha kontakt med fuktig og fettrik mat. Den meget lyse gråtonen på papiret er en garanti for fornuftig ressursbruk og vettig bruk av kjemikalier. Når papir absolutt må være kritthvitt, er det fare på ferde.

Skrevet av Hans Håvard Kvisle og oppdatert av Dag Elgethun