Dette er den latinske betegnelsen på den vanlige flodhesten, et av de største pattedyr som lever på land. Her får du en kort informasjon om det flotte dyret som dannet utgangspunktet for valg av navn på denne hjemmesiden.
Fldohesten er fjernt beslektet med svinet, har en stor tønneformet kropp, massivt hode og korte bein. På hvert bein er det fire tær med hovlignende negler. Flodhesten klassifiseres under artiodactylene, planteetende klovdyr som har to eller fire tær. Slitasje av tennene begrenser flodhestens levealder til omkring 45 år. Imidlertid er den gjennomsnittlige levealderen kun 10 år. Til tross for det klumpete utseendet er flodhesten et utrolig raskt og smidig dyr. Toppfarten er over 30 km/t, og den kan innhente et menneske som løper! Fargen er grålig kobberbrun med alle sjatteringer fra nokså mørk rygg til rosa buk, ansikt og nakke. Albinoer forekommer, de har en vakker rosa farge. Flodhester er hårløse bortsett fra noen hårtuster på halen, ørene og snuten. Stemmen er et kraftig, gryntende "mu" som høres lang vei.
Størrelse
Normal lengde for voksen hannflodhest er 3,5 meter fra snute til halespiss. Gjennomsnittlig vekt er 1600 kilo. Hunnflodhestene er litt kortere og lettere. Den aller største flodhesten som er målt veide 2664 kilo og var over 4,5 meter lang.
Tennene
Flodhestene har et nesten fullstendig tannsett. De undre hjørnetennene, som vokser kontinuerlig, er enormt store og brukes utelukkende under kamp. De holdes knivskarpe ved å gnisses mot overtennene. Hannene har dobbelt så store hjørnetenner som hunnene. De er buet og 60 cm lange, men under halvparten stikker ut av tannkjøttet. Med de store fortennene roter dyrene i jorden etter salt og mineraler.
Vanndyr
Sanseorganene er plassert oppe på hodet slik at flodhesten er tilpasset til å oppholde seg det meste av tiden i vann. Neseborene kan knipes igjen når flodhesten dykker, sjelden mer enn 5 minutter av gangen. Flodhesten svømmer dårlig, best liker den å gå på bunnen, god nedsenket i vann.
Utbredelse
To millioner år tilbake fantes det flodhester i både Afrika, Asia og Europa. Faktisk eksisterte flodhesten i Europa for inntil 11.000 år siden. For noen hundre år siden var flodhester utbredt langs elver, myrer og sjøer i hele Afrika. Store deler av deres naturlige leveområder har blitt overtatt av landsbyer og dyrka mark. Heldigvis har flere afrikanske land opprettet nasjonalparkene har sikret deres eksistens. Nå er de sterkeste stammene i Sentral-Afrika: ved Edward- og Georgesjøene og langs Victoria-Nilen. Denne bestanden er på over 40.000 dyr. Flodhesten er ytterst sårbar overfor jakt og forekomster utenfor nasjonalparkene er sjeldnere. Flodhestene er sosiale dyr og opptrer i flokker bestående oftest av 10 dyr, men det kan være over 100 i en eneste flokk. Enslige dyr, som vanligvis er voksne hanner, oppholder seg i nærheten av flokkene.
Forplantning
Gjennomsnittsalderen ved kjønnsmodningen varierer i de forskjellige bestandene, men hos sunne dyr er den 8-10 år. Flodhester kan kalve hele året, men med fødselstopper gjennom året. Normalt føder hunnen med 2 års mellomrom. Drektighetstida er omkring 8 måneder. Parringen skjer i vannet. Hunnen er nesten helt neddykket når hannen bedekker henne. Fødselen foregår som regel på land, men er også observert i vann. Det er kjent at flodhester kan føde tvillinger. Kalvene veier gjennomsnittlig 45 kilo ved fødselen. De dier omkring ett år. Hunnen trekker seg som regel bort fra flokken for å føde på et isolert sted, men slutter seg til den igjen når kalven er noen uker gammel. I de første månedene oppholder mor og barn seg helst i vannet, det er tryggest.
Svetter blod
Mytene forteller at flodhesten svetter "blod" når den er på land. Imidlertid er dette en lyserød, oljete væske som utskilles fra kjertler under huden. Dette sekretet blir til et lakkaktig lag på huden som holder den fuktig og beskytter mot sola. Sannsynligvis beskytter sekretet også mot infeksjoner.
Flodhestkamper
Dette er helt vanlige territorialkamper. De oppstår alltid i vannkanten eller i vannet. Kampen åpner med en agressiv "gaping", men hvis utfordringen besvares med underkastelsesatferd (senking av hodet), kommer det ikke til kamp. Men når så ikke skjer, kan det gå hardt for seg. Ikke sjelden ser man dyr med gapende sår med en overflate på opptil 30 cm2. Med all den sølen som finnes på noen av de stedene disse dyra velter seg, er det merkelig at såra alltid leger seg hurtig uten å bli betente.
Sulten
Om dagen oppholder den planteetende flodhesten seg kun i vann, men om natta går den på land for å spise. Den kan helt avgresse en stripe som strekker seg 10 kilometer innover i landet. Hver flodhest spiser gjennomsnittlig 70 kilo gress hver natt, i tette bestander blir det hver natt spist 2 tonn gress pr.km2. Flodhesten foretrekker å beite på kort gress som de rykker opp med de opptil 50 cm brede leppene. Langs flodheststiene markerer hannflodhestene med solide ekskrementhauger - opptil 1 meter høye! Ekstra godt er det å feie bæsjen utover med halen, et tegn på at han har passert.
Miljøpåvirkning
Flodhestene spiser naturlig nok bare gresset de synes er godt. Når det gode gresset rykkes opp med roten, begynner de gressartene som har dårlig smak eller godt feste å dominere vegetasjonen. I moderate antall er flodhestene etter alt å dømme nyttedyr, for de skaper områder med tett, kraftig gressvekst. Dessuten "vedlikeholder" de mudderpøler, og rent mekanisk holder de stier i sumpene åpne. Fiskeriene der flodhestene er, kan være rike. Hovedsaklig på grunn av den kraftige gjødslingen på strendene som tilfører sjøene næring.
Ikke til å spøke med
Flodhester i dårlig humør er ikke menneskets beste venn. Små sammenstøt forekommer. Det er sagt at flodhesten er det dyret i Afrika som tar flest menneskeliv. Den kan bli enormt irritabel hvis ikke nødvendig respekt vises. Et eksempel: På Zambezielven i Zimbabve, rett ovenfor Victoriafallene, ble en kanosafari angrepet av en flodhest. Safariguidene forsøkte å forsvare de franske og tyske turistene som satt i båten. Den ene guiden forsvant ned i vannet sammen med flodhesten, den andre fikk armen bitt av. Som en kuriositet kan nevnes: Hadde flodhesten hatt klimatiske muligheter for å leve i Norge, ville den nok uansett vært utryddet for lenge siden, for dens naturlige habitat ville nok vært Hedmark, Oppland og Buskerud (samme sted som de fleste av landets ulver holder til og ulvene er ikke akkurat populære i disse strøkene!) .
Sirkusdyr
Ja, det finnes en flodhest i verden som opptrer på
sirkus. Hun kalles Frøken Zusha og deltar i oppvisningen til det store Moskvasirkuset. Hva hun imponerer med? Det vet vi ikke.
Dvergflodhesten
Ikke akkurat "vår" flodhest, men kan så vidt nevnes likevel. En miniutgave med kortere kropp, relativt lengre bein og lite hode. Den lever parvis eller aleine i skogene i Liberia og Sierra Leone. Den lever i mye mindre grad i vannet og føder også på land.
Opplysningene er hentet fra et dyreleksikon, ei bok i serien "Animal World" og avisartikler.
Skrevet av Hans Håvard Kvisle