Hippos hovedmål er å endre forbruksmønsteret i samfunnet mot bruk av mindre miljøbelastende produkter og redusert forbruk. Derfor forsøker vi å bygge opp et marked for grønne produkter - spesielt for resirkulert papir og andre produkter av resirkulert materiale, samt produkter som kan gjenbrukes til erstatning for engangsprodukter. I denne artikkelen skriver vi litt om hvordan vi oppfatter framtida for miljøprodukter.

BØLGER

På slutten av 70-tallet akselererte interessen for miljøvern, men det roa seg ned før en kraftig oppblussing kom mot slutten av 80-tallet. Alvorlige miljøkatastrofer som Tsjernobyl-ulykken og viktige miljøsaker på den politiske dagsorden, bidro til dette. Miljøverninteressen svinger også i takt med de økonomiske konjunkturene. Foreløpig er det kun i "gode tider" at miljøet blir prioritert. Første halvdel av 90-tallet var en nedtur for det generelle miljøvernarbeidet. Økonomiske nedgangstider skjøv miljø mer eller mindre ut av den offentlige dagsorden. Fram til i dag er det ikke et hett politisk tema. Men dette er i ferd med å snu. Bygging av gasskraftverk, videre vannkraftutbygging og vern av urskogsområder, vil garantert skape turbulens rundt miljøvern igjen. Det grønne markedet utvikler seg ikke helt på samme måte som den generelle interessen for miljøvern som kan ha høye topper og dype daler. For utbredelsen av miljøprodukter er det til enhver tid et spørsmål om å nå nye nivåer. Over lengre tid er markedet økende, men det kan tidvis stabilisere seg eller falle litt tilbake. I utlandet, f.eks. Tyskland som er en del år foran Norge på dette området, er det lett å se dette og dermed forutse noe av de framtidige trendene i Norge.

UTVIKLINGSTRINN

Bølgene av interessen for miljøprodukter kan beskrives slik så langt:
- De innovative idealistene går foran. Statsministeren vet ingenting.
- De enkleste å motivere følger etter. Det påvirker organisasjonslivet, mange enkeltmennesker og mindre enheter. Fortsatt er det de små leverandørene som tilbyr produktene, mens de store forsøker seg sporadisk. Statsministeren vurderer å ha dette med i nyttårstalen, men kongen tar det med i sin tale (det er ikke så forpliktende for han)!
- Interessen bråvåkner i næringslivet og det offentlige. Komitéer og utredninger starter, noe settes ut i live, men det meste renner ut i sand. For mange enkeltpersoner får grønne produkter en viktig betydning. De store leverandørene kaster seg inn med brask og bram, gjerne litt klønete, de forsøker gjerne å definere hva som er et miljøprodukt eller ikke. Statsministeren understreker hvor viktig miljø i praksis er.
- Miljø blir et interessant strategisk tema for næringslivet: hvordan skaffer vi oss en miljøprofil? Dette gir resultater og et marked bygges opp. Det offentlige setter seg mål på dette området og setter i gang nye prosesser for å nå disse. Mange forbrukere har fått en ryggmargsrefleks, de nøler ikke med å velge det minst miljøbelastende produktet, uten at de dermed føler seg som et sektmedlem. De store leverandørene kan forsyne markedet. Statsministeren forsikrer at regjeringen har bidratt betydelig, men at miljøvernproblematikk er svært sammensatt og det er vanskelig å gjøre noe som monner i Norge: Vi kjøper utslippskvoter utenlands (det er billigere og reduserer ikke sjansen for gjenvalg like mye som alternativet). Men regjeringen gjør noe og legger fram en handlingsplan, som kalles: "Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser." Vi er spente på om dette fører til noe!

Dit har vi kommet idag. Kikker vi på hva som har skjedd i Tyskland etter at de nådde stadium 4 fem år før oss, er resultatet litt overraskende.

TILBAKESLAGET?

Markedet styres i betydelig grad av de store leverandørene, det er de som har makt over det takket være kunnskaper, forbindelser og økonomiske ressurser. Men samtidig er de meget oppmerksomme på strømninger i markedet. Derfor satset mange av dem sterkt både innenfor stadium 3 og 4. Imidlertid er det ikke bare lett å være stor, ikke minst med all fokuseringa på effektiv logistikk. Vi kan nevne et eksempel: Innenfor skriveredskap ble den ulakkerte blyanten framhevet som miljøalternativet. I Tyskland fikk ulakkerte blyanter 35% av markedet. Imidlertid var ikke dette nok for de store produsentene, det ble en ekstra produktlinje og dermed økte kostnader. Alternativet ble å lage et miljøkompromiss: delvis lakkerte eller laserte som kun har vannbasert lakk. Dermed toppa det seg med minst 3 forskjellige produktlinjer, noe måtte forsvinne. De store blyantprodusentene velger da å fase ut det beste miljøalternativet - ulakkerte blyanter, men foreløpig beholdes de lakkerte blyantene i påvente av at markedet vil være fornøyde med de laserte. Tilfellet med blyantene er ikke enkeltstående, papir er et annet eksempel, hvor klorfritt papir kjøres fram som kompromisset. Det beste miljøalternativet ofres for et kompromissprodukt som dekker større deler av markedet.

HVEM VINNER?

I første omgang er det verken miljøet eller forbrukerne som vinner. Når de store demper miljøiveren sin, er det færre som blir tilbudt miljøprodukter. Vinnerne er derimot de som trakk dette i gang. De små og mellomstore nisjéleverandørene får plutselig bedre tider, underskogen får nytt liv. I perioder har de levd i skyggen av de store leverandørene, nå ryddes markedet for dem. For markedet er fortsatt stort, ikke minst for mindre aktører. Mange har blitt vant til de beste miljøalternativene og er kun fornøyde med dem, la oss anslå det til 10-20% av totalmarkedet. Dette er gjerne yngre mennesker som etterhvert øker innflytelsen sin i beslutningsprosesser i det offentlige eller private, m.a.o. vil markedsandelene økes i tida framover.

Den grønne forbruker er ikke en misjonær, men en person som tar fornuftige valg i.f.t. miljø og helse. Som tidligere nevnt, det er i ferd med å utvikle seg en ryggmargsrefleks hos mange. Unger og ungdom får nå mengder av miljøinformasjon gjennom oppveksten. De skal være særdeles stae og opposisjonelle (det er det heldigvis noen som er!) for å klare og stå imot presset. Den litt labre interessen for miljøorganisasjonene, selv interessen er økende, tyder også på at mye har blitt selvsagt, engasjementet føles ikke like påkrevd. Tidligere aktivistbevegelser som f.eks. kvinnesaken har opplevd det samme. Men de "skjulte miljøbevisste" vil våkne til dåd når det er nødvendig. Det er derfor viktig å sørge for at de har riktige kunnskaper om hva miljøvennlighet her. Slaget om definisjonen pågår: det offentlige og næringsinteresser på den ene siden, organisasjoner og enkeltpersoner på den andre. For Hippo er det viktige å delta i denne kampen.
Men det er slett ikke nok å komme trekkende med et miljøprodukt. Forbrukerne blir mer og mer kresne. Andre kvaliteter som utseende og holdbarhet teller, pris er heller ikke uvesentlig, men i mange sammenhenger er den sekundær hvis designen er god. Produktene skal ikke være kjedelige, men være et fargerikt miljøvalg (se våre handlenett) !

DET GRØNNE KONTORET

Vi har ikke følelsen av at så mange prediker dette idag, selv ikke miljøorganisasjonene snakker om dette begrepet lenger. Hippo er fortsatt aktive, noe heldigvis Stiftelsen Miljøfyrtårn også er! Men begrepet er vel etablert og svært treffende. De fleste reagerer positivt, ikke minst fordi redusert forbruk er en vesentlig del av dette konseptet. Interessen i de større bedriftene er absolutt skjerpet for dette, de er svært lydhøre.

SVANEMERKET

Den nordiske Stiftelsen Miljømerking er en sentral premissleverandør for det grønne kontoret og definerer mye av dets innhold. Mange er svært tilfredse med å benytte svanemerkede produkter, det er jo nesten ingen forskjell på dem og vanlige! Svanemerkets slepphendte omgang med kriteriene for innvilgelse av miljømerket har vært vår sterkeste innvending mot systemet. Stiftelsen Miljømerkings gavmildhet med Svanemerket kan også bli deres største problem. Flere og flere synes at merket på mange områder ikke gir profil nok, de beste miljøvalgene blir ikke klart pekt ut. Spørsmålet er om de som har hatt miljøprofilen til behandling på styrerommet, vil være tilfreds med Svanemerket i framtida, eller vil søke etter mer ekskluderende kriterier? Hippo ønsker ihvertfall å være en spydspiss her og vise veivalgene videre.

MARKED FOR RESIRKULERT?

Idégrunnlaget til Hippo har i stor grad vært bygd rundt begrepet "resirkulert papir". I dette begrepet har vi fanget opp hva vi oppfatter som en viktig problemstilling: en produktvurdering fra vugge - til - grav. Det inkluderer riktig valg av ressurser, maksimal utnytting av dem, liten forurensning, tilfredsstillende kvalitet og fornuftig avfallsbehandling. Folk dresseres til å sortere ut deler av søpla si, resultatet er sterkt økende mengder av returpapir (innsamlet papiravfall) både i Norge og resten av Europa. Det strukturelle problemet er om forbruket av resirkulert papir blir stort nok til å materialgjenvinne alt papiravfallet. For å møte dette kreves det offensive tiltak. Aller viktigst er det hva de store papirforbrukerne foretar seg: det offentlige, forlag, reklamebyrå og emballasjeprodusenter. Derfor er det flott at regjeringen har laget handlingsplanen for miljøansvar ved offentlige anskaffelser, men alle må i mye større grad ta ansvar og benytte resirkulert papir i stor skala. For å oppnå dette er det viktig hva hver enkelt av oss gjør. Vi skal bruke resirkulert papir selv og bidra til et opinionspress mot storforbrukerne. Dette vil skje og er i ferd med å skje, både fra privatpersoner og organisasjoner. Stat og kommune er selvfølgelig sentrale i form av at de kan stille krav til andre. En viktig motivasjon er at det til syvende og sist er fellesskapet som det offentlige representerer, som må bære kostnadene ved at papiravfallet ikke blir resirkulert. Vi tror derfor at resirkulert papir i framtida vil få en mer sentral og framhevet plass som miljøtiltak, slik det har blitt framhevet i den omtalte handlingsplanen. Til tross for fortsatt nok skog i nordlige strøk av verden, vil kravene til en fornuftig økonomi i avfallsbehandlingen bidra til det. Et annet moment er hvor bærekraftige skogene vil være i framtida med det sterkt økende papirforbruket (og biodrivstofforbruket) i verden. Men det kommer neppe for fullt på dagsorden før om 5-10 år. Vi har en evne til å reagere i seineste laget.

RESRIKULERT MANGFOLD

Mer fokusering på resirkulert papir og gjenbruk vil gjøre det mer spennende. Det er slutt på at det bare er "det kjedelige, grå papiret" som er resirkulert. Et voksende marked og offentlige krav vil bidra til intensivert produktutvikling. Det gir flere produsenter, mer variasjon i papirtypene og høyere kvalitet, uten at det trenger å gå på bekostning av miljøvennligheten. Hippo er skråsikre på, og har tildels allerede sett det, at du i framtida kan benytte resirkulert papir til nær sagt ethvert formål, uten at du observerer det eller trenger å bekymre deg for kvaliteten. Vår tiltro til resirkulert papir som et populært og godt miljøprodukt er derfor styrket.

Skrevet av Hans Håvard Kvisle. Redigert av Dag Elgethun 27/6-2008